Lærerroller

Skaperlærerens roller

Et motto i skaperverksted er: «Mindre oss (lærere), mer dem (elever)». Når du ikke underviser, hva gjør du da? Vi beskriver fire roller for en skaperlærer.

Av: Elisabeth Rebekka Killie Kanebog, Rannei Solbak Simonsen, Liv Oddrun Voll
Publisert: 04.11.2020 Sist oppdatert: 04.11.2020

1. Planleggeren

Planleggeren har ansvar for all planlegging i forkant av undervisningopplegget slik at elevene får leke, lage og lære. Et undervisningsopplegg i Skaperskolen er kjennetegnet av at eleven skal ha eierskap til produktet og at hver elev eller elevgruppe arbeider med hvert sitt unike produkt. Oppdraget må være tilpasset elevenes kunnskaper, forutsetninger og behov slik at de klarer å løse det på en tilfredsstillende måte.

Planleggeren må knytte oppdraget til læreplanen og boblemodellen er et nyttig planleggingsverktøy.

Prinsipper for planleggeren:

  • Hva kan elevene lage for å lære dette?
  • Elevene i fokus og lite lærersnakk
  • Alle elevene skal ha mulighet til å lykkes
  • Gi nødvendig informasjon på rett tid Sørge for at elevene kan ta valg
  • Drive den kreative prosessen fremover gjennom ulike grep
  • Legge inn aktiviteter for å dokumentere tenking og læring

Oppgaver for planleggeren:

Planleggeren holder energien til elevene oppe ved å:

  • inkludere startere og evt. andre lekende småoppgaver underveis.
  • unngå for mye lærersnakk
  • tilpasse oppgavene til elevene

Planleggeren holder energien til elevene oppe ved å:

  • sikre at oppgaven er skapende og at elevene har eierskap til prosess og produkt.
  • inkludere støttestrukturer.
  • legge til rette for progresjon i prosess.

Planleggeren legger opp til en kreativ prosess og samarbeid ved å:

  • velge kravspesifikasjon
  • velge metode for å generere og utvikle ideer
  • velge metode for bruk av virkemidler
  • velge samarbeidsformer

Planleggeren legger opp til dybdelæring ved å:

  • knytte opplegget til læreplanen (tema, læringsmål og progresjon).
  • stille spørsmålet: Hva kan elevene lage
    for å lære dette?
  • inkludere aktiviteter som gjør elevens tenking synlig

Planleggeren sørger for at elevene har valgfrihet ved å:

  • bruke boblemodellen med fargekoder
  • bruke tabell med valg som tas av lærer og elever.

Planleggeren styrer tiden ved å:

  • dele prosjektet inn i faser ved bruk av boblemodellen.

2. Verkstedsjefen

Verkstedsjefen har ansvar for skaperverkstedet, inkludert utstyr. Et skaperverksted er ikke avhengig av et fast, dedikert rom og et vanlig klasserom kan gjøres om til skaperverksted i løpet av undervisningsperioden. Et skaperverksted er kjennetegnet av at det inspirerer til kreativitet. Verkstedsjefen har ansvar for å sørge for at nødvendig utstyr er tilgjengelig og organisert på en måte som ikke skaper uro og hindrer prosessen.

Å tørre å feile er en sentral del av arbeid i et skaperverksted. Men en oppgave for verkstedsjefen er å unngå «surefeil». Surefeil er feil som eleven ikke har kontroll over. Det kan være at utstyret ikke virker, at det mangler eller at det ikke er nok til alle.

Prinsipper for verkstedsjefen:

  • Skape et verksted som inspirerer til kreativ aktivitet
  • Organisere utstyret slik at det er lett å ta i bruk
  • Elevene må kunne det tekniske som skal til for å lykkes
  • Utstyret må fungere
  • Ivareta sikkerhet for elever og lærer

Oppgaver for verkstedsjefen:

Verkstedsjefen unngår «surefeil»:

  • Sjekke at utstyr virker, at det er nok og at det er hensiktsmessig for oppgaven

Verkstedsjefen organiserer klasserommet:

  • Lage et inspirerende rom
  • Organisere utstyret i klasserommet (minimere uro)
  • Velge metode for å gi elevene tilgang til utstyr

Verkstedsjefen styrer bruk av utstyr ved å:

  • vurdere elevenes kompetanse
  • legge inn eventuelle opplæringskurs
  • bruke elevspesialister

Verkstedsjefen har oversikt over HMS ved å:

  • vurdere fare ved bruk av utstyr
  • gjennomføre tiltak for å redusere fare

3. Dokumentaristen

Planleggeren skal forberede og legge til rette for aktiviteter som bidrar til tenking og refleksjon hos eleven. Dokumentaristen skal se etter og oppfordre eleven til å dokumentere egen tenking. Det du skal bli god på, må du øve på og det gjelder også å bli bevisst egen tenking. I et skaperprosjekt skal eleven skape et produkt gjennom en kreativ prosess og beskrive hva han/hun har gjort, tenkt og lært i prosessen. Dokumentaristen må minne på, oppfordre, stille spørsmål og veilede eleven i «tenking om egen tenking».

Læringsmål i et skaperprosjekt er at eleven kan:

  • Gjennomføre en kreativ prosess og beskrive hva han/hun har gjort, tenkt og lært i prosessen
  • Forklare hvordan produktet virker (mekanisme, funksjon, form, materiale og egenskaper)
  • Sette ord på egen opplevelse av gleder og utfordringer og egen rolle i samarbeid med andre

Prinsipper for tenking og dokumentasjon:

  • Gjøre tenking synlig
  • Ha en hensikt for elevene i prosessen
  • Elevene har eierskap til dokumentasjon av tenkingen (valg)
  • Serendipity – gå på læringsjakt
  • Ikke rive ned engasjement og positive følelser
  • Være del av prosessen («tenke-stopp» underveis, ikke bare til slutt)
  • Kan med fordel gjøres i grupper

Oppgaver for dokumentaristen:

Dokumentaristen har en plan for læring ved å:

  • utarbeide langsiktige læringsmål
  • velge dokumentasjonsform

Dokumentaristen gjør tenkingen til elevene synlig ved å:

  • minne på, oppfordre, stille spørsmål og veilede eleven i «tenking om egen tenking».

Dokumentaristen velger dokumentasjonsformer som:

  • har en hensikt, og vekker engasjement og positive følelser hos elevene.
  • gir relevene valgfrihet og eierskap
  • velger motiverende og lekne dokumentasjonsformer (spill).

Dokumentaristen går på læringsjakt ved å:

  • se etter læring hos hver enkelt elev.

4. Den kloke lederen

Et skaperverksted gir andre rammer og arbeidsformer enn et tradisjonelt klasserom. Den kloke lederen må forberede klassen til endring i arbeidsmåter, elevrollen og krav til elevene. Det er andre ferdigheter som blir viktige. Den kloke lederen kan gjennomføre aktiviteter og trene ferdigheter som er viktige for å lykkes i et skaperverksted. Den kloke lederen har ansvar for å utvikle og vedlikeholde et kreativt klima og beholde kontrollen i kaoset. Det er viktig å kjenne til elevenes grunnleggende behov, hvordan det kan styre oppførsel og hvilke grep den kloke lederen kan improvisere og «ta opp av hatten» for å stimulere til oppførsel som bygger opp et kreativt klima i stedet for å bryte det ned. Den kloke lederen har også ansvar for å bidra til en positiv og humørfylt atmosfære i klassen.

Prinsipper for den kloke lederen:

  • Se elevene og få elevene til å trives
  • Ta valg som bygger opp et kreativt klima
  • Gjøre klassen klar og øve på å være i skaperverkstedet
  • Bidra til en positiv og humørfylt atmosfære

Oppgaver for den kloke lederen:

Den kloke lederen trener klassen i ulike ferdigheter:

  • Samarbeid
  • Problemløsing
  • Kreativitet
  • Håndtering av utstyr

Den kloke lederen skaper og vedlikeholder et kreativt klima ved å:

  • ha en læreradferd som fremmer et kreativt klima.
  • bygge opp under oppførsel som skaper et kreativt klima

Den kloke lederen veileder elevene ved å:

  • se elevene
  • støtte de underveis i prosessen,
  • fange opp frustrasjon før den tar overhånd
  • komme med rett støttestruktur til rett tid

Den kloke lederen tilpasser undervisningsopplegget til klassen::

  • identifisere hva som er gjort på forhånd og tar grep i planleggingen. 
  • Tar grep for klasseledelse som passer inn i et skaperverksted
  • Improvisere og endre strategi underveis

Den kloke lederen er en humørspreder ved å:

  • teite seg
  • smile
  • fortelle noe gøy
  • sette på en sang og dra i gang fellesdans