Rammer for undervisning

Et kjennetegn ved skaperverksted er at sluttresultatet ikke er tenkt ut på forhånd. På slutten av en skaperverkstedsaktivitet skal det være like mange ulike resultater som grupper. For å oppnå dette, må elevene få anledning til å ta mange valg underveis – fra oppgaven blir gitt til de er i mål. Læreren kan altså ikke bestemme hvordan elevene skal jobbe. Metode og fremgangsmåte bør i stor grad være opp til elevene.

Det finnes ikke oppskrifter eller detaljerte fremgangsplaner i et skaperverksted. I timer der elevene lager det samme eller forsker seg frem til samme resultat, er det ofte høy elevaktivitet og samarbeid, men sluttresultatet er i stor grad tenkt ut av lærer. Elevene sitter igjen med samme produkt (dog av ulike kvalitet) eller de har funnet fram til samme konklusjon. I et skaperverksted kan eleven i stor grad selv velge fremgangsmåte for hvordan de vil lage sluttproduktet. Elevenes valg påvirker i stor grad hva de gjør, og hvordan de løser utfordringene som oppstår underveis. dette gjør at elevene erfarer, og dermed også lærer, ulike ting i prosessen.

Lærerens oppgave i et skaperverksted er å legge rammene elevene kan jobbe innenfor. Dette skjer gjennom kravspesifikasjoner til sluttproduktet, styrt kreativ prosess, hvilke materialer som er tilgjengelig og sikring av forkunnskaper og nødvendig opplæring. Er rammene for løse, er det vanskelig å komme i gang og få kreativiteten til å blomstre. Elevene vil bli frustrerte og det kan oppstå kaos i prosessen. Er rammene for stramme er mulighetene for å ta valg små, noe som vil resultere i at  alle elevene ender opp med å lage i stor grad det samme. 

Neste gang du gjennomfører et av våre opplegg kan du reflektere over hvilke rammer vi har satt for aktiviteten. Hvordan sikrer de at elevene kommer i gang og har en retning å jobbe i? Hvordan har vi gjennom planleggingen av opplegget sikret at elevene kan ta valg underveis?