Sikre forkunnskap og nødvendige ferdigheter

Sikre forkunnskap og nødvendige ferdigheter

Noen skaperverkstedsopplegg krever at elevene har forkunnskaper som de må anvende i den skapende prosessen. Det kan virke hemmende for den kreative prosessen, hvis elevene setter i gang med en skapende prosess, men mangler den rette forkunnskapen eller de nødvendige ferdighetene for å komme i mål.

Se for deg at elevene skal bygge en fuglekasse til en selvvalgt fugl. I starten av prosjektet har de ivrig innhentet informasjon om fuglen, hva den trenger for å bo trygt og godt, og tegnet og planlagt fuglekassen, og skal i gang med byggingen. Men elevene kan verken sage eller bruke hammer, og dermed møter de en vegg av frustrasjon og vanskeligheter, fordi de ikke mestrer det de trenger av ferdigheter for å bygge fuglekassen. Da oppleves det ikke gøy eller meningsfullt å være i en kreativ prosess. Det å skulle løse en utfordring i prosessen gjennom samarbeid og problemløsning, er ikke det samme som å ikke ha de nødvendige ferdighetene eller kunnskapene som trengs. 

Lærer må på forhånd tenke gjennom hva elevene trenger å kunne eller mestre for å lykkes, og legge opp timen slik at elevene er best mulig rustet for å komme i mål. I planleggingen av et skaperverkstedsopplegg, er «hva kan elevene lage for å lære dette» det første læreren tenker ut. Neste steg vil være å finne ut hva elevene trenger å kunne før de setter i gang å lage. Lærer må så vurdere om det er mest hensiktsmessig at elevene lærer dette på forhånd, eller underveis i prosessen. Ofte er det forstyrrende og hemmende for kreativiteten om det kommer et langt avbrudd i skaperprosessen, for å få tung faglig påfyll. Denne type forkunnskap bør derfor legges til før eller parallelt med skapertimene. Trening av praktiske ferdigheter kan gjerne legges inn som en del skaperprosessen, slik at det blir et naturlig ledd å i komme videre. 

Noen skaperverkstedopplegg vil skape et behov hos elevene for påfyll av kunnskap eller ferdighetstrening, og det er fint at elevene får kjenne på dette behovet. Utfordringen er at om det går for lang tid fra behovet oppstår til opplæringen kommer, blir de sittende å famle seg frem, uten egentlig å være rustet til å lykkes. Det er ikke det man er ute etter når man motivere elevene til å prøve og feile, og lære av å prøve seg frem. 

I boblemodellen vil stopp for enten ferdighetstrening eller påfyll av nødvendig kunnskap ofte være gule bobler, der lærer har tenkt ut en spesifikk aktivitet som elevene skal gjøre for å trene eller tilegne seg kunnskap og ferdigheter. Hvis man vil avbryte elevene i en kreativ prosess gjøres dette best gjennom gule bobler, fremfor å ha en rød boble der lærer foreleser. 

Eksempel Skyggeby

En viktig del av Skyggeby er at bygningen skal kunne stå stabilt. Det at bygningen står stabilt vil oppleves som viktig for å komme i mål for elevene. Når mange nok av elevene strever med dette, kan det derfor være hensiktsmessig og legge inn et stopp der man trener nettopp på denne ferdigheten. 

I opplegget Skyggeby kan det være fristende å stoppe opp og snakke om lys og skygger når elevene er i gang med å teste ut hvordan skyggen til huset deres skal se ut. Dette er relevant kunnskap for det de skaper, fordi kunnskap om lys og skygger vil påvirke hvordan bygningen deres vil se ut. Men midt oppe i kreativt arbeid er ikke elevene i modus for å stoppe opp og ta til seg denne kunnskapen. Når at de er i gang å utforme sin bygning vil skape og komme i mål med oppdraget i skyggeby. Kunnskap og aktiviteter knyttet til lys og skygge må derfor legges til før, parallelt eller etter selve opplegget med Skyggeby.