Støttestrukturer

Støttestrukturer

I en skaperverkstedsaktivitet arbeider elevene gjennom en kreativ prosess for å komme i mål. De får et oppdrag, der de må ta mange valg underveis og sluttresultatet er ikke gitt. Utfallet er i stor grad avhengig av elevens egen innsats og evner, samtidig som målet er uklart. Dette vil for mange elever være en ny måte å jobbe på, og vil føles uvant og utrygt. Elevene vil derfor trenge støtte fra lærer gjennom prosessen. Lærer må bruke ulike støttestrukturer for å hjelpe elevene med å holde seg på rett vei mot målet.

Det er en vanskelig balanse mellom for mye styring og støtte fra læreren, og det å la elevene stå fast og finne løsningen selv. I en skaperverkstedsaktivitet skal elevens stemme komme tydelig frem, og støttestrukturene må derfor ikke være for styrende. Er de for styrende vil de begrenser elvene og hindrer de i ta valg underveis. Gode støttestrukturer kan elevene støtte seg til når de trenger det, strukturere prosessen, hjelpe til med å ta valg, legge til rette for samarbeid og overkomme hindre for å komme i mål med oppgaven. Etterhvert som elevene blir trygge på måten man jobber i et skaperverksted, vil de trenge færre støttestrukturer fra lærer, og de kan i større grad lene seg på egne evner og andre medelever. Det å kunne bygge sine egne støttestrukturer, er et av de langsiktige læringsmålene i et skaperverksted.

Problemløsningsstrategier

Det å skape er ikke bare å løse et problem, en skaperprosess må ikke starte med at de er et problem som skal løses. Når man snakker om problemløsningsstrategier er det med tanke på hvordan man takler de problemene som oppstår underveis.
I en kreativ prosess vil det være hindringer som gjør at man ikke er der man ønsker å være. Elever må derfor trene på hvordan de overkommer hidringene som blokkerer veien mot målet. Det å løse problemene underveis, gjør at man får mestringsfølelse, og dermed motivasjon til å fortsette. Sluttproduktet er summen av alle de små problemene man taklet underveis. Gode støttestrukturer hjelper elevene med å utvikle egne problemløsningsstrategier, som de etterhvert kan bruke på egenhånd.

I filmen nedenfor har vi illustrert de vanligste hindrene elever støter på i en kreativ prosess, og vi kommer med forslag til ulike støttestrukturer du som lærer kan komme med i de situasjonene.

Hvis elevene ikke forstår oppgaven, faller hele planen i vasken. Første og viktigste hinder er at elevene til enhver tid vet hva de skal jobbe med.

  1. Ta selvkritikk
    Hvis elevene sitter med følelsen av at de er dumme eller treige som ikke forstår oppgaven, er dette et dårlig utgangspunkt for det kreative arbeidet videre. Målet er at elevene skal blomstre i oppgaven. Derfor kan det hjelpe hvis du som lærer tar selvkritikk, og at det er litt din skyld at de ikke forsto oppgaven som ble gitt. I stedet for å bli frustrert over at du må forklare på nytt, kan du beklage at forklaringen var uklar, og skryter av at elevene sier fra at ting var uklart, og ber om hjelp og ny forklaring.
  2. Forklar på nytt
  3. Synliggjør egen tenking
    Forklar hvordan du går løs på åpne, kreative oppgaver. Her er det lurt at du som lærer har prøvd deg på noen åpne kreative oppgaver, og i prosessen tenker gjennom hvilke strategier du bruker. Etterhvert kan du også be elevene forklare til hverandre hvordan de starter på slike oppgaver.

De verste oppgavene å få er av typen «tegn noe fint» eller «kom opp med en ny ide». Dette er oppgaver som ikke gir noe å starte ide med, det vil kreve mye trening og elevene må ha jobbet i et skaperverksted lenge før de kan være komfortable med så åpne oppgaver.

  1. Strukturerende idemyldringsmetoder
    Dette er planlagte grep for å sette i gang og drive den kreative prosessen videre. Eksempler på dette er nye ordkombinasjonen, målgrupper og konkrete brukere.
  2. Introdusere en ny faktor
    Hvis ingen av de planlagte grepene for kreativ prosess fungerer, kan det være lurt å ha noen smarte grep i bakhånd. Ofte handler dette om å begrense oppgaven mer enn planlagt, slik at elevene får et tydelig startpunkt. Dette kan være å ta bort et valg, eller gi de enda en begrensing eller en ny ramme rundt oppgaven. For eksempel, hvis elevene har kommet frem til en ordkombinasjonen for en ny oppfinnelse, men ikke klarer å se for seg produktet, kan du gi de forslag til målgrupper for produktet.
  1. Gi rom for å være tullete
    Et miljø der det er lov å ta feil og by på seg selv, starter hos læreren. Ha en (dårlig) vits på lager, sett på en sang og dans rundt og dra med deg eleven. Gjør feil, og le av det sammen med elevene. Vis hvordan det ser ut når noen ikke tar seg selv for høytidelig. 
  2. Forsikre om at de er på rett veg
    Gi ord på konkrete ideer og tanker hos elevene. Pek på noe i arbeidet deres som er viktig for at de kommer i mål. Hverken du eller elevene vet hvordan sluttproduktet kommer til å bli, men forsikre dem om at de er godt i gang, men konkrete eksempler fra arbeidet deres.
  3. Foreslå et startpunkt
    Desto mer åpen og fri oppgaven er, desto mer opp til elevene er det å velge hvordan de vil angripe den. Det er ikke alle elevene som vil være klare å lage sin egen start, og det kan derfor være lurt å ha noen grep for. En løsning kan være å ha noen kort de kan trekke som rammer inn oppgaven, som for eksempel brukergruppe, materialer, produkt.
  1. Gi hint
  2. Tegne problemet
    Det å be dem tegne problemet er en konkret problemløsningsstrategi. I stedet for at elevene sitter frustrerte i en utfordring, så gir lærer dem en konkret oppgave for å komme videre. 
  3. Stille gode spørsmål
    Gode spørsmål er spørsmål der svaret til elevene staker ut veien videre for de. Det kan ofte være lurt å be de oppsummere hva de har gjort til nå, hva de er mest fornøyd med og be de starte med å videreutvikle det, legge frem tre alternativer de kan velge mellom.
  4. Gå rundt, gjør det på en annen måte
    Hvis elevene ikke kommer videre med utfordringen, foreslå å beholde ideen, men la problemet ligge og gjøre noe annet istedet. Det er en naturlig del av en kreativ prosess og teste ut noe, og så beslutte å gå videre hvis det ikke lar seg gjøre.

Det at en elev ikke orker å jobbe kan ha mange grunner, det er ikke alt man kan fikse i en time. Det er viktig å vise at man ikke godtar at de gir opp, eller ikke starter på oppgaven. Hvis elevene er i par kan det være et triks å sette i gang den mest ivrige eleven, og håpe at han eller hun drar med seg medeleven i oppgaven. 

  1. Gi valg
    Det å kunne ta valg og påvirke situasjonen gir en god selvfølelse og mer eierskap til prosessen og produktet, Her handler det ikke bare om å gi rom i prosessen, men også valg når det kommer til arbeidsmetoder, rekkefølge og sitteplass. Det gjelder å gi valgene slik at utfallet uansett valg, er at de starter eller jobber videre med prosjektet. De kan for eksempel jobber videre ved pulten, under pulten, eller ute på gangen. Hvor de jobber bestemmer elevene selv, men uansett på de fortsette på prosjektet. 
  2. La dem føle seg smarte
    Her kan du peke tilbake på ting de har gjort og mestret før, eller pek på noe lurt de har gjort til nå i dette prosjektet.
  3. Forvent storhet
    Hvis elevene ikke har tro på at de skal lykkes, må du som lærer ha troen for begge. Nekt å godta at de ikke starter, fordi du forventer at det de kommer til å levere kommer til å være revolusjonerende for verden.

Hvis det er tekniske ferdigheter som trengs i et opplegg, må elevene kunne dette på forhånd. Det å måtte stoppe opp i en kreativ prosess, for å lære seg en avansert ferdighet, kan føre til unødvendig mye frustrasjon underveis. Det å kjenne til et verktøy, gjør at man kan bruke mulighetene i verktøyet til å utvikle ideen sin. 

  1. Tilgjengeliggjør ressurser
    Ha instrukser, forklaringsvideoer, oppskrifter, materialer osv. tilgjengelige til enhver tid. Dette kan for eksempel alltid ligge tilgjengelig på et fast sted, slik at elevene vet hvor de kan finne ressursene de trenger. 
  2. Sikre god opplæring
    Trenger elevene å bruke hammer og sag i prosessen, ha enten en grundig opplæring av dette på forhånd, eller en stasjon hvor de kan få opplæring i dette umiddelbart når de trenger det underveis. Skal de bruke scratch, kan det være lurt å ha en introduksjon til programmet før de får oppgaven, eller før de skal i gang med å utvikle produktet i den kreative prosessen. 
  3. Be dem undervise hverandre
    Tren opp og pek ut eleveksperter, eller be elevene skrive seg på en liste på tavla hvis de kan forklare til andre hvordan en loddebolt fungerer, eller hvordan man programmerer en hvis-setning med micro:bit. Det er ofte mer gøy å bli undervist av medelever, pluss at det gir en dobbel mestringsfølelse for ekspertelevene. 
  4.  
  1. Be dem beskrive hva de jobber med
    Dette kan gjøres til lærer eller ved at lærer setter sammen elevgrupper som skal forklare ideen og prosessen frem til nå. Gruppene kan også for eksempel trekke oppfølgingsspørsmål de kan stille til hverandre.
  2. Vis fram hva andre har gjort
    Hvis en elevgruppe mister helt fokus kan lærer for eksempel be de gå å se på to andre gruppers arbeid, og ta med seg minst en ide fra hver gruppe og inkludere dette i sitt arbeid. Dette minner veldig om å introdusere en ny faktor i arbeidet, slik at elevene igjen føler at arbeidet går videre.

Samarbeid er vanskelig og krevende, også for elever. Det er en ferdighet som må øves på, og uenigheter og krangling er ikke uvanlig. Her må man vurdere hva man gjør ut fra elevgruppen man har, og lærer kjenner elevene sine og vet hva som fungerer og ikke.

  1. Evaluere det som er gjort til nå
    Dette er et triks for å få fokuset bort fra uenigheten, og over på det de har fått til sammen til nå. Lærer kan deretter følge opp med to-tre valg som er en kombinasjon av det de to elevene er uenig om, der valget staker ut en felles vei videre.
  2. Bli enige om noen felles spilleregler
    Dette kan lærer enten avtale med hele klassen, eller mellom et elevpar som trenger det.
  1. Holde trykket oppe
    Si at du kommer tilbake om 2 minutter, og da forventer du at de er ferdige med det de sitter å jobber med, og har gått videre i arbeidet. Fremprovoser avgjørelser, hvis elevene jobber på et for stort prosjekt, gi de en kort tidsfrist på å velge bort noen av elementene og jobbe videre med kun deler av prosjektet. 
  2. Minne om tiden
    En stadig tidspåminnelse der det blir mindre og mindre tid igjen er et effektivt grep for å holde trykket oppe. 
  3. Gi spesifikk ros
    Godt plassert ros kan gi elevene en energiboost på slutten av et prosjekt for å komme helt i mål. 
  4. Vise at du har troen

 

Refleksjonsoppgave til lærer 

Situasjon: Du har nettopp gjennomgått en oppgave som elevene skal løse. De fleste ser ut til å være i gang, men en gruppe har ikke startet.

Hva kan du gjøre for å hjelpe denne gruppen?