Planleggingsverktøy

Planleggingsverktøyet «Boblemodellen»

I skapende aktiviteter vil vi i størst mulig grad at elevene skal gå hele veien fra idé til ferdig produkt og ha frihetsgrad til selv å påvirke sluttresultatet. Den kreative prosessen skal være tydelig, og vi må ta i bruk tydelige grep/metoder underveis i prosessen. Planleggingsverktøyet «Boblemodellen» kan hjelpe deg som lærer med dette.

Av: Elisabeth Rebekka Killie Kanebog, Rannei Solbak Simonsen, Liv Oddrun Voll, Øystein Sørborg
Publisert: 14.01.2020 Sist oppdatert: 12.03.2020

Ved å bruke «Boblemodellen» sikrer vi at

  • den kreative prosessen og det skapende arbeidet til elevene får en tydelig struktur
  • undervisningsoppleggene har frihetsgrader i form av at elevene selv påvirker sluttresultatet
  • læreren har tenkt gjennom prosessen til elevene og på den måten sikrer at elevene får nok tilrettelagte støttestrukturer

Planleggingsverktøyet har tre fokusområder, og man vil bevege seg mellom de ulike fokusområdene underveis i planleggingsprosessen.

Det bør velges tema/produkt som vil oppleves som både utfordrende og morsom for elevene. Det er også et poeng at sluttproduktet står i forhold til innsatsen elevene må legge ned for å komme i mål. Frihetsgrader vil bidra til at elevene får et større eierforhold til både prosessen og produktet, noe som bidrar til økt utholdenhet underveis og økt motivasjon. Gode støttestrukturer for elevene bør ivareta både lav inngangsterskel og gi rom for de kreative løsningene.

Slik bruker du «Boblemodellen»

Planleggingsverktøyet «Boblemodellen» har fått navnet sitt på bakgrunn av boblene man tegner opp for de ulike delene i en undervisningsaktivitet.

De små boblene sier noe om at læreren tar ulike grep for å stramme inn / styre prosessen.

Eksempler på denne type innstramming kan være:

  • en «starter» for å aktivere forkunnskaper og/eller få elevene til å føle umiddelbar mestring og ønske å delta aktivt i økten
  • felles gjennomgang av kravspesifikasjon, vurderingskriterier
  • gjennomgang av / opplæring i en metode, en teknikk, et verktøy e.l.
  • diskusjon og felles oppsummering

De store boblene representerer de delene der elevene jobber individuelt eller i gruppe.

I tillegg til å tegne opp boblene / skissere delene noterer man tidsramme og stikkord for hva elevene skal gjøre i de ulike delene og hva læreren skal gjøre.

Skal elevene kunne være kreative og finne egne løsninger må de ha en viss frihetsgrad. Dette vil også bidra til at elevene får et større eierforhold til både prosessen og produktet, noe som bidrar til økt utholdenhet underveis og økt motivasjon. Samtidig er det viktig å gi elevene klare rammer. Å gi klare rammer er ikke nødvendigvis å avgrense rommet for kreativitet, tvert imot er det gjerne enklere for elevene å være kreative i en slik situasjon.

Boblene fargekodes etter frihetsgraden for elevene.

De tre fargekodene som sier noe om graden av elevfrihet i de ulike delene av undervisningsopplegget er:

GUL: Elevfrihet innenfor tydelige strukturelle rammer.
Et eksempel på dette kan være de ulike kreative metodene vi benytter underveis i den kreative prosessen. Metoden er lik for elevene, men utfallet er avhengig av elevene selv og de kan selv ta veivalg underveis.
GRØNN: Total elevfrihet der elevene selv styrer arbeid og innhold.
(Null styring bortsett fra tidsbruk)
RØD: Lærerstyrt i form av at lærer har full oppmerksomhet, elevene gjør det samme, jobber i takt e.l. Eksempel på denne type aktivitet er de stedene i prosessen der elevene skal lære seg noe faglig de trenger for å gjennomføre opplegget/prosjektet, for eksempel loddeteknikk, opplæring i micro:bit, øvingsoppgave for å lære seg e-tekstil.

I et undervisningsforløp bør gjerne alle fargekodene benyttes. Det er altså ikke slik at rødt skal unngås. Samtidig bør mengden rødt klart begrenses. Det er heller ikke et mål å få alt grønt. Grønt (og gult) bør dominere, men uten klare rammer og struktur kan grønt fort bli til kaos og dårlig undervisning.

I tillegg til å fargekode boblene, noterer man for hver av delene i opplegget hvilke valg elevene skal ta og hvilke læreren tar.

En viktig nøkkel for å lykkes med skapende aktiviteter der elevene skal få være kreative, er å gi elevene gode støttestrukturer. Disse bør ha lav inngangsterskel (altså enkle å forstå uten ytterligere forklaring, mestring for alle), samtidig åpne for frihetsgrader for elevene. Det kan f.eks. være en samling eksempler som hver for seg er enkle, men som gir stort rom for å skape noe nytt når man selv kombinerer og utbroderer de.

Det er ikke meningen at læreren skal lage alle støttestrukturene selv, men heller finne fram til / velge ut gode ressurser. Gode læringsressurser/-midler bør nettopp være bygd opp slik at de kan passe inn i slike forløp.

Hvilket utstyr man har tilgjengelig eller må skaffe vil også påvirke undervisningsaktiviteten og kravet til støttestrukturer. Noen ganger kjenner allerede eleven verktøyene/utstyret, mens andre ganger må de ha begynneropplæring.

Eksempel

I dette eksempelet viser vi hvordan planleggingsmodellen er brukt i undervisningsoppleget Kreativt oppfinnerverksted 8.–10. trinn

Lærer: Legger til rette
Elev: Utfører starteren
Farge: Elevfrihet innenfor tydelige rammer
En starter brukes for å sette energien i klasserommet, bidra til at elevene føler umiddelbar mestring og fører til at elevene ønsker å møte til timen. Eksempel: kodelek med betingelser
Lærer: Viser film, introduserer oppgave. Forklarer metode
Elev: Trekker kort
Farge: Lærerstyrt
Oppstart av prosjekt eller oppstart av økt.
Lærer: Veileder og tar ulike grep: gi ut andre kort, stille spørsmål til idé osv.
Elev: Idémyldrer rundt kortene de har trukket og bestemmer seg for en idé
Farge: Total elevfrihet
Eksempel på metode: Idégeneredende kort innenfor ulike kategorier, for eksempel verb, substantiv og tema-ord innenfor klima.
Lærer: Informere om regler for metode
Elev: Gruppene presenterer idé og bruker kortene for å stille spørsmål til idé
Farge: Elevfrihet innenfor tydelige rammer
I denne sammenheng benyttes spørsmålskort der elevene bruker kortene for å drive idégenererende spørreteknikk.
Lærer: Veileder
Elev: Videreutvikle idé basert på pkt. 4.
Farge: Total elevfrihet
Mer elevfrihet der elevene tar egne valg basert på tanker og tilbakemeldinger på pkt. 4
Lærer: Kort intro til virkemiddelbruk i design
Elev: Lytter
Farge: Lærerstyrt
Lærer: Rammer inn ved hjelp av virkemiddelkort
Elev: Utfører kortoppdrag
Farge: Elevfrihet innenfor tydelige rammer
Lærer: Introduksjon til prototype. Hva, hvorfor og hvordan.
Elev: Lytter
Farge: Lærerstyrt
Lærer: Legger til rette i forkant og veileder underveis
Elev: Bygger
Farge: Total elevfrihet
Lærer: Legger rammer for presentasjon
Elev: Presenterer og er tilhører
Farge: Elevfrihet innenfor tydelige rammer

Laget av

Elisabeth Rebekka Killie Kanebog
Rannei Solbak Simonsen
Liv Oddrun Voll
Øystein Sørborg