Planleggingsverktøyet «Boblemodellen»

I skapende aktiviteter skal elevene i størst mulig grad arbeide selvstendig og ha mulighet til å påvirke sluttresultatet.  For å oppnå dette må lærer ha planlagt en tydelig stegvis prosess hvor elevene kan ta mange valg underveis. Lærer skal i en slik prosessen veksle mellom å ha lærerstyrte arbeidsøkter og økter hvor elevene jobber mer fritt. For å oppnå en fruktbar kreativ prosess må opplegge inneholde tydelige grep som veileder og oppmuntret eleven til å finne sin vei i prosessen.

Lærerrollen «planleggeren»(lenke lærerroller) skal ha fokus på all planlegging som må gjøres i forkant av gjennomføringen av undervisningsopplegget. Planleggingsverktøyet «Boblemodellen» er et viktig verktøy i dette arbeidet og kan hjelpe deg som lærer med å lykkes i å ta med skapende aktiviteter inn i undervisningen.

Det er mange fordeler ved å bruke «Boblemodellen» til å strukturere planleggingsarbeidet:

  • boblene deler prosjektet inn i ulike faser og gir et overblikk over prosjektet
  • boblemodellen gir en oversikt over hvilke beskjeder og informasjon som må komme når.
  • fargekoder gir en økt bevisstgjøring rundt grad av elevfrihet i oppelegget
  • boblemodellen gjør det lettere å se hvor det er nødvendig med støttestrukturer for å sikre mestring
  • boblemodellen sikrer at energien holdes oppe gjennom hele prosjektet

Bobler

Planleggingsverktøyet «Boblemodellen» har fått navnet sitt på bakgrunn av boblene man tegner opp for de ulike delene av et undervisningsopplegg. Hver boble representerer en aktivitet eller fase i prosjektet.  Mellom hver av boblene er det et samlingspunkt der lærer samler elevens oppmerksomhet, og tilfører opplegget noe nytt som elevene tar med seg inn i arbeidet i neste boble. Boblene viser ikke tidsbruk, en boble kan være alt fra ett til tyve minutter eller mer. Hva man definerer som “en del” av undervisningsopplegget er opp til lærer, og man kan bruke boblemodellen slik man selv finner hensiktsmessig.


Store bobler
Representerer deler av prosessen der elevene arbeider selvstendig med stor grad av valgfrihet, innenfor de rammene læreren har satt. Elevgruppene arbeider med sitt eget produkt og finner sin egen veg.

Små bobler
Representerer aktiviteter som foregår i samlet klasse innenfor relativt kort    tidsramme. Ofte stor grad av lærerstyring.

Fargekoder

RØD: Lærer styrer det som skjer fullt og helt.
Eksempel: Lærer presenterer oppdrag, lærer forklarer og stiller spørsmål til klassen som enkeltelever rekker opp hånden og svarer på, ferdighetsøvelse hvor elevene gjør det læreren instruerer.
GRØNN: Elevene kan i stor grad velge arbeidsmetode, fremgangsmåte, arbeidsfordeling og hvordan de vil bruke tilgjengelige ressurser innenfor noen få rammer satt av lærer.
Eksempel: Elevene velger og videreutvikler ideer til skisse av produkt. Her vil det foreligge en kravspesifikasjon som danner rammene for oppdraget.
GUL: Lærer har lagt tydelige føringer for aktiviteten, men er selv lite synlig i gjennomføringen. Det er lite valgfrihet for eleven i aktiviteten, men kan gjennomføres uten styring fra lærer.
Eksempel: Følge en manual med ferdighetsøvelser, vise frem produkt og få respons fra medelever.

Hvordan bruke fargekodene i planleggingen?

Et godt skaperverkstedsopplegg inneholder en blanding av alle tre fargene.

  • Røde bobler er helt nødvendig for å gi informasjon og opplæring.
  • Kun røde bobler kan ofte være kjedelig for elevene, og fratar elevenes mulighet til å påvirke sluttresultatet.
  • Et skaperverkstedsopplegg kan heller ikke være helt grønt. For mye elevfrihet uten at lærer samler klassen for å tilføre nye grep i den kreative prosessen, vil ofte føre til kaos eller utmattelse hos elevene.
  • De gule boblene brukes i hovedsak for å bryte opp lange røde eller grønne økter. De kan brukes som et alternativ til at lærer står og snakker for mye ved tavla, eller til å bryte opp en lang grønn økt og gi ideen en ny vri.

Hvordan bruke boblemodellen for å planlegge overganger

I de grønne boblene skal elevene skal finne egne løsninger innenfor satte rammer. Det som kommer i boblen før en grønn boble, må altså sikre at elevene har forkunnskaper og mestrer ferdighetene som trengs i den grønne boblen. De må også få tydelig beskjed om hvilke rammer som gjelder, og nok hjelp til å komme i gang med eget arbeid. Hvis et skaperopplegg ikke går helt slik du hadde tenkt, er det ofte i overgangen rett før en grønn boble at det skjer. Enten har boblen før vært for lang og rød, og økten bør prøve å gjøres gul. Eller så har ikke opplæring eller instruksene vært tydelige nok, og elevene vet ikke hva de skal eller mestre ikke det som trengs for å jobbe selvstendig i den grønne boblen. Vi kaller disse overgangene kritiske punkter, og planleggeren må tenke ekstra nøye over disse punktene i prosjektet. Tenk gjennom hvilken informasjon elevene må ha for å lykkes i neste boble.

Hvordan bruke de gule boblene for å kontrollere energiflyten?

Planleggeren kan bruke boblemodellen til å sikre at energien i prosessen ikke synker.

Se på de to ulike boblemodellene under:

I den til venstre kommer all informasjonen fra lærer på starten, og elevene får resten av tiden til å arbeide selvstendig i grupper. I den til høyre er prosessen delt opp slik at elevene starter med en aktivitet som booster energien. Deretter gir lærer en kort informasjon om oppdraget, og elevene starter på den kreative prosessen. Lærer har brutt opp arbeidsøkten med å legge inn en gul boble som gir elevene noe nytt å ta stilling til som videreutvikler ideen de originalt hadde, før de igjen arbeider videre med ideen, som de til slutt presenterer.

Jo lengre en rød økt er, jo mer vil energien i klassen synke. Det er slitsomt å sitte lenge å lytte til læreren. Dermed vil energien være lav, selv når elevene setter i gang med det praktiske og givende kreative arbeidet. En grønn boble som trekker ut i tid, og elevene jobber selvstendig med det samme oppdraget, uten å få tilført noe nytt, vil virke utmattende. Energien synker derfor både i røde og grønne bobler. De gule boblene sørger for å løfte energien, holde fokuset oppe, styre prosessen og sikre kvalitet på sluttproduktet.