Framtidsbygda, 5.–7. trinn

Hvordan vil bydelen/bygda vår se ut om 20 år? Vil bygningene se likedan ut? Vil funksjonene være de samme? Hvem bor og jobber her?

I dette undervisnignsopplegget arbeider elevene i en kreativ prosess som leder fram til bygging av prototypen til en bærekraftige bygning med bruk av sammen­føynings­teknikker og geometriske figurer.

Eleven skal kunne

  • bruke geometriske 2D og 3D figurer til å designe et byggverk.
  • vite om forskjellig type fornybar energi og fordype seg i to av de.
  • bruke minimum to forskjellige sammenføyningsteknikker til å bygge en prototype av en bygning.

Matematikk

  • beskrive eigenskaper ved og minimumsdefinisjoner av to- og tredimensjonale figurer og forklare hvilke egenskaper figurene har felles, og hvilke egenskaper som skiller de fra hverandre.

Naturfag 

  • designe og lage et produkt basert på brukerbehov
  • reflektere over hvordan teknologi kan løse utfordringer, skape muligheter og føre til nye dilemmaer.

Kunst og Håndverk 

  • bruke ulike håndverktøy og elektriske verktøy for å bearbeide og sammenføye harde, plastiske og myke materialer på en trygg og miljøbevisst måte
  • bygge og eksperimentere med stabile konstruksjoner bruke ulike strategier for idéutvikling og problemløsing.
  • designe og lage en utstilling som viser fram prosess og produkt

Introduksjon til opplegget

Arkitektfirmaet Smartarkitetur A/S har fått i oppdrag å prosjektere den store kommunale satsingen på nytt bærekraftig lokalsamfunn. La elever i klassen din være ansatte i dette arkitektfirmaet og gi hvert læringspar i oppdrag å bygge en prototype av et bygg til denne framtidsbygda/-bydelen.

Dette er et undervisningsopplegg som handler om bærekraftige lokalsamfunn, hvor elevene ved hjelp av kreative metoder får utfolde seg og komme med egne tanker om fremtidige løsninger. Her er det mulig å jobbe tverrfaglig innenfor kunst og håndverk, naturfag, matematikk og samfunnsfag. Elevene vil kunne anvende den faglige kunnskapen de tilegner seg i løpet av prosjektet til å løse praktiske problemer.

Før gjennomføring

  • Plastelina
  • Skjærematte
  • Rullekniv eller tapetkniv
  • Papp
  • Kartong
  • Saks og linjal
  • Diverse formingsmateriell: plast, ispinner, binders, filt o.l.

Kortene trengs i ulike faser av undervisningsopplegget. Det kan være lurt å printe de ut og gjøre de klar fra starten.

Det laget en PowerPoint-presentasjon til opplegget som du kan velge om du vil bruke. Presentasjonen viser bilder og annen informasjon, og er i tillegg ment som en støtte for at du skal kunne frigjøre deg mer fra nettsiden. Vi anbefaler at du leser nøye gjennom presentasjonen i forkant.

Presentasjon til opplegget: PowerPoint

Gjennomføring

Opplegget består av 13 økter, og deles inn i 5 deler. Prosjektet kan begrenses til kun Naturfag og Kunst og Håndverk, men egner seg godt til å utvides til både matematikk og samfunnsfag. Nedenfor vises et forslag over fordeling mellom fagene. Det er fult mulig å gjennomføre alle delene i naturfag med unntak av del 4 som passer best for kunst og håndverk. Tips!
  • Prosjektet kan gjerne koble på samfunnsfag innledningsvis, som da kan gå litt mer i dybden på følgende kompetansemål;
    • utforske hvordan mennesker i fortida livnærte seg, og samtale om hvordan sentrale endringer i livsgrunnlag og teknologi har påvirket og påvirker demografi, levekår og bosettingsmønster

Hensikt: Lage en geometrisk figur av plastelina etter utdelt kort.

Lærer: Deler elevene inn i elevpar. Deler ut et geometri kort til hvert elevpar. Gjør klart materialer og kort.

Figurkort

Elever: Elevene trekker geometri kort og former hver sin 3D- figur av plastelina ved å bruke geometrikortet som grunnflate og bygger selv en romlig figur ut av den. Elevene i paret gjetter hverandres figur ved å kun bruke hendene. De tar på bind foran øynene når de kjenner på figuren.

Tips:

  • Det er lurt om elevene har tilgang til en oversikt/plakat i klasserommet over geometriske figurer.

Hensikt: Elevene blir inspirert ved å se en film om framtidsby, smartby o.l.

Lærer: Viser film om bærekraftige bygg

Elever: Elevene ser på filmen

Andre filmer som kan passe på vise er også:

Hensikt: Idémyldrer rundt bygninger som finnes i en by i dag.

Lærer: Lærer spør elevene  om hvilke bygninger som finnes i en by og skriver opp alle forslag på tavla/flippover.

Elever: Setter seg i elevpar. Elevene gjennomfører Tenk-Par- Del og kommer med forslag på bygninger som  finnes i en by/bygd.

Hensikt: Kort intro til hele prosessen; Nå skal vi i gang med å bygge prototypen av framtidsbygda/byen vår. På veien fram til å bygge prototypen av bygningen din skal vi gjennom 5 forskjellige deler. Før hver del får dere informasjon om hva som skal skje.

Lærer: Har forberedt geometrikort og bygningskort, forklarer bruk av kortene og deler de ut. Bestemmer tid.

Elever: Lytter og stiller spørsmål om noe er uklart, mottar kort.

Oppdrag: Første skisse til bygning

Dere får utdelt et geometrikort, et bygningskort, ark og blyant. Hvert læringspar er et arkitektfirma og skal designe en bygning til bygda/byen.  Geometrikortet skal dere bruke til å finne deres særegne design på bygninge. Ved hjelp av bygningskortet finner dere ut hvilke type bygning, hvem som skal bruke det og hva slags behov den brukeren har. Tegn en skisse av hvordan bygningen ser ut fra utsiden, som viser hva dere har tenkt. Bruk ca. 15 min.

Hensikt: Elevene idemyldrer rundt hvilken type løsninger de ser for seg ved hjelp at utdelte kort, skisserer ideer. Geometrikortet er et kort som består av 3 stk 2D-figurer og 2 stk 3D-figurer. Bygningskort er kategoribyggekort, f.eks. matbygg, berdskapsbygg osv.

Lærer: Deler ut et geometri kort og et bygningskort til læringspar. Deler ut ark og blyant, veileder.

Bygningskort

Geometrikort

Elever: Bestemmer seg for en type konstruksjon ut av geometrikortet, og bestemmer hvem brukerne er ut i fra bygningskortet og tenker på hvilke behov som brukerne har. Lager skisser av hvordan bygningen ser ut på utsiden.

Tips:

  • Det finnes 13 bygningskort som tilsammen utgjør et tenkt lokalsamfunn og i en klasse på 26 elever får hvert elevpar et kort hver, klasser med færre elever bør fordele flere kort på gruppene.

Hensikt: Denne bolken er tiltenkt formidling og innhenting av kunnskap rundt viktige begreper og mulig løsninger knyttet til fornybar energi og bærekraftig utvikling. Her tar lærer i bruk eventuelle læringsmaterialer (bøker, internett, oppslagsverk o.l.

Lærer: Gjennomgår viktige begreper som f.eks.; smarthus, nullutslippshus, naturressurser, vind, sol, nedbør, bølgekraft, jordvarme, energi, energieffektivitet, vindkraft, vannkraft, solkraft, solceller, dynamo, varmepumpe, tidevann, brakkvann, saltkraft, fjernvarme, spillvarme, biodiesel.

Elever: Skaffer seg kunnskap om begrepene, velger ut to tema de vil fordype seg i.

Oppdrag: Faglig fordypning for å designe bygningen bærekraftig
Elevene fordyper seg i to valgfrie temaer som skal gi de kunnskaper om hvordan de kan gi energi til bygningen sin på en bærekraftig og miljøvennlig måte.

Tips:

  • Her er det opp til lærer hvordan fagstoffet formidles og jobbes med. Det ligger et forslag som kan brukes som utgangspunkt i presentasjonen.

Hensikt: Elevene skal bruke det de har lært om bærekraftige bygg og miljøvennlig energiproduksjon til å videreutvikle designet av bygningen. To og to elevpar presenterer den foreløpige ideen sin til hverandre og stiller hverandre spørsmål.

Lærer: Forklarer hva de skal gjøre, og oppfordrer elevene til å notere ned gode ideer og innspill som kommer opp underveis i aktiviteten.

Idegenererende spørsmålskort

Elever: Mottar kort og setter seg i grupper

Hensikt: Læringsparene presenterer for hverandre hvordan de har tenkt at bygningen blir bærekraftig og miljøvennlig med tanke på energi. Så starter et av parene å trekke spørsmålskort og stille spørsmål til de andre. Dette for å få flere gode ideer og løsninger. Så bytter de som spør.  Læringsparene skal altså sammen hjelpe hverandre til å forbedre ideen, så de kan også stille andre avklarende spørsmål til hverandre som bidrar til dette.

Lærer: Lytter til elevenes presentasjoner og diskusjoner.

Elever: Læringsparet presenterer sin ide til det andre læringsparet og forklarer hva de har funnet ut med tanke på energibruk og løsninger de ser for seg. Trekke spørsmål og stille til hverandre. Elevene kan skrive stikkord eller videreutvikle skissen sin hvis de får gode ideer underveis i denne økten.

Lærer: Gir elevene kravspesifikasjon for arbeidstegningen.

Kravspesifikasjon til arbeidstegning:

  • maks lengdemål for en type enebolig ca 15 cm, max mål for en type sykehusbygning ca. 30 cm
  • Sette ca. mål på alle linjene til gulv, tak og vegger slik at delene passer sammen.
  • Det må komme tydlig frem hvilke løsninger som er tenkt for energiproduksjon og andre grep som gjør bygningen bærekraftig. Dette kan gjøres gjennom for eksempel korte forklarende tekster eller forklarende tegning.

Tips:

  • I prosjektet kan man koble på mattelæreren og jobbe med geometriske figurer, speiling, rotasjon, symmetri, arbeidstegning i riktig skala,/målestokk, bruk av måleredskaper osv.

Elev: Bearbeide skissen slik at den fungerer som en arbeidstegning iht. kravspesifikasjonene. Læreringsparene hjelper hverandre med å videreutvikler skissa på bakgrunn av mulige løsninger og innspill fra spørsmålsrunden.

Hensikt: Elevene får info om alt det praktiske de trenger til bygging.

Lærer: Har funnet fram verktøy og materialer til prototypebygging, Viser film om sammenføyningsteknikker og gir info om prototypebygging, materialbruk og kravspesifikasjoner.

Film om sammenføyningsteknikker
Oversikt over sammenføyningsteknikker

Kravspesifikasjon prototype

  • Omtrentlig mål på et lite bygg kan være 15 cm lengde x 10 cm bredde x 15 cm høyde. Største bygningen skal ikke være større enn 30 cm lengde x 20 cm bredde x 30cm høyde.
  • Bygges i papp/papir
  • Skal bruke minst 2 sammenføyningsteknikker
  • Bygningen skal kunne stå av seg selv
  • Bruk hensiktsmessige materiale for at prototypen skal bli mest mulig troverdig.

Lærer: Igangsetter og veileder, gir beskjed til elevene når 45 min er gått og at det skal være klart til fremføring om 15 min.

Elever: Elevene fordeler arbeidsoppgaver seg imellom, måler opp og  skjærer ut deler til bygningene sine i papp. Bruker ulike sammenføyningsteknikker, ferdigstiller bygningen, forbereder seg til presentasjon evt. lager notater.

Tips:

  • Her kan mattelærer kobles på og bruke de ferdige delene til bygningen til å regne ut areal og ev. volum av hele bygningen til slutt.

Elever: Holder presentasjonen sin. Lytter til andres presentasjon. og tar notater underveis når andre grupper presenterer.

Tips:

  • Kravspesifikasjonsarket kan også brukes av elevene til notat ark for å vurdere hverandre etter holdt presentasjoner.
  • Utstillingen kan gjøres tilgjengelig også for andre enn klassen, evt. på en foreldrekveld. Eller f.eks. at elevene lager en film av framtidsbyen og legger på lyd og fortellerstemmer. 
  • Nytt prosjekt: samme prosess kan gjennomføres på innvendig design.