Skal du lage trykk på t-skjorter eller på andre tekstiler, trenger du HTV (Heat Transfer Vinyl) og en varmekilde til å smelte den fast i tekstilen. Du kan bruke strykejern, men vi anbefaler å bruke en varmepresse der du har bedre kontroll på tiden og temperaturen – og ikke minst: Kvaliteten av trykket blir mye bedre. Det kan være lurt å bruke bakepapir mellom vinylen og varmepressens plate, da det er lett at vinylen fester seg i denne om noen skulle være så uheldige å sette vinylplasten feil vei.
En varmepresse kan synes dyr til denne tilsynelatende begrenset bruken, men den har mange andre anvendelsesmuligheter. Varmepressen kan f.eks brukes i kombinasjon med tekstilmaling, resirkulering av PLA-søppel fra 3D-printere, til sublimering og til pressing av hjemmelaget papir.
TMT Maxi Varmepresse er en enkel og solid varmepresse med mulighet for å justere trykket, temperatur og tid. Varmepressen selges med utsikftbare plater i ulike størrelser.
Fordeler:
Ulemper:
Pris: ca 20.000.-
Distributør: The Magic Touch https://themagictouch.no/butikk/maxi-manuell-varmepresse-50×38/
Happy Press 3Happy Press 3 er en liten og enkel varmepresse. Den er derfor lett og enkel å flytte på. Siden den er så liten og kompakt har den også svakere trykkpress enn de dyrere varmepressene.
Fordeler:
Ulemper:
Pris: ca. 5000.-
Produsent:
Distributør: Kreativshop https://www.kreativshop.no/products/happy-press-3
Nettside: Happy Press er en varmepresse produsert i Kina.
Ansvarleg redaktør: Merethe Frøyland | Illustratør: Elisabeth Rebekka Killie Kanebog | Personvernerklæring
Når læreren trykker på knapp “A” (på sin micro:bit) vil en “G” (for «Grønn») lyse både på lærers micro:bit og på alle elevenes micro:bit. Når læreren trykker på knapp “B” (på sin micro:bit) vil det lyse en “R” (for «Rød») i stedet. Ser elevene en ”R” må de stå helt stille. Hvis de rører på seg vil et dødningshode lyse på elevens micro:bit og eleven er “ute”. Hvis derimot eleven står helt stille vil et hjerte lyse og alt er i orden. Lærer kan restarte leken hos seg selv og elevene ved å trykke «A» og «B» samtidig på sin micro:bit.
Før elevene lyser på figurene med lommelykt, spør hvordan de tror skyggen vil se ut. Etter utprøvingen er gjennomført, spør elevene hvordan egenskapene til materialet de har brukt påvirker skyggen.
Knappcellebatterier finnes i ulike varianter som f.eks. 2016, 2020, 2025, 2032 (sistnevnte varer lengst). Hvis du trenger batteriholder til knappcellebatteriet, pass på at det passer til varianten dere velger. Det lønner seg å kjøpe mange av gangen.
Kan f.eks. kjøpes her:
Batteriexperten, Kjell.com
Lysdioder finnes i ulike fargevarianter. Lysdioder tåler normalt ikke større spenning enn 3V, så dersom du bruker en spenningskilde med større spenning enn det (f.eks. et 9V-batteri) må du enten sette en passende stor motstand i serie med lysdioden for å ikke brenne den opp, eller kjøpe lysdioder med innebygget motstand.
Kan f.eks. kjøpes her:
Kjell.com, Fybikon, Fredriksen
Målgrupper
Det er ofte lettere å lage et produkt til en målgruppe som ikke er en selv. Hvilken målgruppe vil din klasse like? Kanskje du kan la klassen foreslå målgruppe selv?
Parprogrammering
Den arbeidsformen som har vokst frem som beste praksis når elever skal programmere er at de jobber i par på samme enhet. Så veksler de på å være den som programmerer og den som kommer med innspill. Det kan være lurt å sette opp arbeidsbord med to-tre grupper per bord og be elevene først spørre de andre på arbeidsbordet før de spør lærer om hjelp.
Eleveksperter
I kreative og skapende prosesser vil elever etterhvert være på ulike steder og ha behov for ulik hjelp og instruksjon. For å unngå at lærer blir en strikkball kan det være lurt å bruke eleveksperter, for eksempel på følgende måte:
Lag en tabell på en tavle eller et ark over sentrale ting i økta som du lærer bort til elevene enten i fellesskap eller til en elev du gjør til ekspert. Oppfordre elevene til å skrive navnet sitt i den tilhørende kolonnen når de har lært seg det som står der slik at de kan hjelpe andre. Oppfordre elevene til å se i tabellen og spørre en tilgjengelig medelev før de kommer til deg.
Vi har valgt å fokusere på nettbrett, Scratch og Cricut her fordi denne kombinasjonen er enkel å bruke og har få steg fra idè til pent produkt. Særlig er glatting-funksjonen i Cricut Design Space viktig for et godt resultat. I tillegg kan man jobbe helt offline hvis man bruker Scratch-appen.
Du kan bruke pc/mac i stedet for nettbrett men vær oppmerksom på at du ofte må ha administratortilgang for å installere programvaren for vinylskjærerene. Ta i så fall kontakt med IT-ansvarlig på din skole for å få innstallert nødvendig programvare.
Du kan bruke et annet programmeringsspråk enn Scratch men inntil kodekort foreligger for andre språk må du eller elevene kunne oversette fra Scratch-kortene til språket dere har valgt.
Du kan bruke en annen vinylskjærer enn Cricut sine, for eksempel Silhouette Cameo eller andre. Det viktigste er at redigeringsverktøyet er enkelt nok i bruk men samtidig kraftfullt nok til at resultatet av vektoriseringen blir pent.
Vis elevene hvilke materialer de skal jobbe med og hvilke vinylfarger de har tilgjengelig sammen med kravspesifikasjonen.
Elevene skal dokumentere skyggen på veggen ved å ta bilde/tegne/filme, og forklare hvilken grad av gjennomskinnelighet materialet de har brukt har. Dette kan gjøres i en arbeidsbok eller digitalt, feks. i Book Creator.
Før elevene lyser på figurene med lommelykt, spør hvordan de tror skyggen vil se ut. Etter utprøvingen er gjennomført, spør elevene hvordan egenskapene til materialet de har brukt påvirker skyggen.
Elevene skal dokumentere skyggen på veggen ved å ta bilde/tegne/filme, og forklare hvilken grad av gjennomskinnelighet materialet de har brukt har. Dette kan gjøres i en arbeidsbok eller digitalt, feks. i Book Creator.
Kortene som brukes i undervisningsopplegget er ment som en hjelp for å sette igang idemyldringen til elevene. Noen elever har behov for hjelp til dette, andre elever er ikke like avhengige av hjelp. Bruk kortene slik at de er tilpasset dine elever.
La elevene få se materialene de skal bygge med, slik at de blir inspirert under tegneprosessen.
Utstyr som får benyttes er papp, hyssing, lim, binders, teip, tusj og fargeblyanter. Elevene får ikke skjære hull i bygget sitt, men får bruke ustyr som holder bygget sammen.
Bruk av verktøy, som feks. tapetkniv, kan være utfordrende for enkelte elever. Det anbefales derfor at dette gjøres under lærerens oppsyn, f.eks. i form av en stasjon.
Spørsmål læreren kan stille elevene:
Hva er det som gjør at vi kan se skyggen til bygget?
Hva må til for at vi skal få en skarp skygge?
Hvor må vi sette huset for at det skal synes godt?
Kan vi se vinduet? Hvorfor eller hvorfor ikke?
Hva skjer om vi snur på bygget?
Hvordan får vi pipa til å synes?
Synes farge og dekor?
Hva skjer om vi flytter et bygg nærmere lyset?
Hva skjer om vi flytter bygget nærmere veggen/lerretet?
Sett opp et langbord som «skyggebyen» kan plasseres på. Plasser en lyskilde i passe avstand fra bordet. Skyggen kan projeseres på en hvit vegg eller på et laken.
Forslag til bevegelse:
Elevene kan lage noe som beveger seg på hjul eller henger i en snor.
Forslag til spørsmål som kan stilles elevene:
1. Hvilke stoffer/materialer gir en farget skygge?
2. Slipper stoffene gjennom lys i ulik grad?
3. Synes alle fargene?
4. Hva skjer dersom vi legger to gjennomskinnelige materialer med ulik farge over hverandre?
Lag gjerne en begrepsvegg. På denne måten kan du ta opp begrepene med elevene på et senere tidspunkt.
Lyskilde: Et objekt som stråler ut synlig lys.
Transmisjon: Lyset går gjennom gjenstanden det treffer.
Refleksjon: Når lys treffer en gjenstand og sendes tilbake.
Tips til videre arbeid:
Norskfaget knyttes inn ved å la elevene lage et teaterstykke som passer til kulissene, eller de kan skrive en historiefortelling.
«Skaperverkstedet er et fantastisk tilbud til barn og ungdom, men også for lærere som kan komme hit og lære mer,» sa kunnskapsminister Jan Tore Sanner da han åpnet det nye skaperverkstedet TeknoLab på Teknisk museum 12. september 2018. Og fortsatte: «Det handler i bunn og grunn om at dagens unge må forstå teknologien, men også være med på å skape teknologi, ikke bare forbruke teknologi. Jeg tror at det vi ser her, kommer til å sette elevene bedre i stand til å være med på å løse mange av fremtidens gåter, mange av de gåtene vi ikke har klart å løse så lang.»
